Hvor er det internasjonale samfunnet i forhold til bruk av droner generelt, og spesielt etter at myndighetene i USA har åpnet opp for bruk av droner over hele verden om det anses nødvendig? Jf mediene bruker USA droner i angrep i blant annet land som Pakistan/ Afghanistan og Jemen. Israel bruker disse våpnene i angrep i Palestina.
Tiden er inne for at det internasjonale samfunnet må kreve at eventuell bruk av droner underlegges internasjonal rettsorden.

Pr definisjon er en drone et militært ubemannet luftfartøy som kan bære våpen, og benyttes i spontanangrep uten å risikere livet til egne soldater. De er meget treffsikre i den forstand at de navigeres ved hjelp av satellitter, GPS, kameraer og annet avansert utstyr mot angitt mål.

Begrepet ”utenomrettslige likvideringer/ henrettelser” er en definisjon som anvendes for å beskrive et droneangrep.

Terroranslagene 11. september i 2001 mot USA (New York), gav verden nye utfordringer i forhold til det som frem til da hadde vært tradisjonell krigføring, dvs hvor land kriger mot land i tråd med folkeretten. Den tradisjonelle måten å krige på ble erstattet av at grupperinger gjorde anslag mot sentrale/ strategiske mål i et land. Beskrivelsen ”tradisjonell uniformerte kriger (soldat)” ble erstattet med begrepet ”fiendtlig stridende” – dvs en slags omdefinering av ”terrorist” for å rettferdiggjøre det ble beskrevet som ”krigslignende handlinger”.

Bruk av et slags ”nyspråk” var det som skulle til for omgå alminnelige internasjonalt vedtatte forordninger, anført av tidligere president i USA, George W. Bush.

Begrepet ”fiendtlig stridene” har medført at konvensjoner for behandling av krigsfanger også er blitt satt til side. Blant annet opprettet USA Guantànamo-basen på Cuba, hvor ”Fiendtlig stridende” holdes fanget uten ved lov og dom. Noe som er helt uakseptabelt!

Irak ble invadert (2003) ved hjelp av falske bevis om produksjon av masseødeleggelsesvåpen, Afghanistan ble invadert i strid med folkeretten i 2001 under dekke av ”kampen på terrorisme”. I denne prosessen har bruken av droner eskalert i ettertid, og virkemidlene i ”kampen mot terror” har strukket mange internasjonale fastsatte grenser og normer.

Som nevnt er vilkårene for krigføring definert gjennom internasjonale konvensjoner og folkerett. Kanskje er det på tide å få på plass konvensjoner for bruk av droner også – regler som er i samsvar med folkeretten. Og videre at vilkårene for fangebehandling av såkalte ”fiendtlig stridende” også kommer inn under internasjonale konvensjoner!

Jeg mener at verden kan ikke sitte stille å se på en utvikling som går i retning av at ”er det noen man ikke liker, så sender vi en drone og likviderer dem – uten ved lov og dom”! Verden kan heller ikke akseptere vilkårlig fengsling av folk uten ved lov og dom.

Etter mitt syn bør bruk av droner forbys – på lik linje med andre våpen som forbys gjennom FN-organer.

For øvrig står det en meget interessant artikkel skrevet av Erling Borgen i Dagsavisen 19.05.2012, se; http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread246574/#post_246574

DAGBLADET

Gunnar Hultgreen

Kongen var uønsket da spesialsoldatene ble hedret- Kong Harald ønsket selv å gi Krigskorset med sverd til norske spesialsoldater, men statsminister Jens Stoltenberg ville ikke at kongen skulle være tilstede

I dag kan Dagbladet avsløre at kong Harald ikke var ønsket på Akershus festning under markeringen.

Mange av dem som var til stede under seremonien stusset over at kong Harald selv ikke var til stede og at medaljene ble utdelt av forsvarssjef Harald Sunde.

Det er første gang siden andre verdenskrig utmerkelsen blir gitt.

Ikke ønsket
Flere kilder bekrefter også at den militære ledelsen av Forsvaret skal ha reagert med vantro da de fikk beskjed fra Forsvarsdepartementet om at kongen ikke fikk være til stede.

Når den militære ledelsen til slutt fikk gjennomslag og aksept for ønsket om å gi Krigskorset med sverd til soldater som deltar i internasjonale militære operasjoner, startet det virkelige dramaet:

Dette er så uforskammet og frekt imot majoriteten av det norsket folk og ikke minst Kong Harald at jeg mister ord!

(måtte utdype linken din Industribonden. Håper du ikke har noe imot det)

Høyrepolitikk fungerer dårlig over tid, det er EU og USA et godt eksempel på. Dessverre så trekker EU seg stadig sterke inn i sin egen krise, en krise som delvis styrt av Det internasjonale pengefondet (IMF), som kommer med stadig sterke krav til mer høyrepolitikk ovenfor de landene som er kommet i finans- og gjeldskriser. Blant annet krever IMF omfattende privatisering av offentlige eiendommer og verdier – dvs utsalg av viktige inntektskilder for landene som de sårt trenger økonomi for å komme seg ut av krisen. Slike tiltak gjennomføres uten at befolkningen og etablerte politiske partier i de landene det gjelder får ta del i diskusjonene om dette er måten å løse finans- og gjeldskrisene på.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker å knytte Norge nærmere til EU, med begrunnelsen at EU er viktig for Norge, og at det derfor er viktig å hjelpe EU ut av krisen. Spørsmålet er hvordan? Skal Norge hjelpe EU videre på dagens kurs – dvs bruk av enda mer høyrepolitikk? Eller skal Norge bidra til at EU får en ny politikk?

Det EU trenger er en ny politikk, og mer demokrati – og hvor hele folket er med! Det vil være konstruktivt og fremtidsrettet. Å hjelpe EU i dagens situasjon og med den politikken som føres i dag – er etter mitt syn like fåfengt som å holde kunstig liv i en hest med respirator – uten muligheter til å øyne forbedringer.

Fravær av demokrati
EUs organer har ikke et representativt flertall bak seg, ved siste valg til EU-parlamentet, var det bare 43 % av de stemmeberettigede som benyttet seg av stemmeretten.

Like ille – for demokratiet – er den utviklingen vi har sett i Hellas og Italia hvor de demokratisk valgte statsministrene i Hellas (Giorgos Papandreou) og i Italia (Silvio Berlusconi) har måttet gå fra sine stillinger, og er blitt erstattet av ikke-demokratisk valgte. Italias overgangsstatsminister, Mario Monti, har bakgrunn fra Goldman Sachs, som er en av de største forretningsbankene i verden. Hellas overgangsstatsminister, Lucas Papademos, har bakgrunn som visepresident i Den europeiske sentralbanken. Det som har skjedd er at finanseliten/bankene fikk plassert ”sine utvalgte folk” – som ensidig synes å være opptatt at alle andre skal få svi for finansproblemene – unntatt bankene og store deler finanseliten.

Bankene styrer politikken
For å komme ut av økonomiske kriser, er det viktig å treffe tiltak som i gang økonomisk vekst, slik Frankrikes nyvalgte president François Hollande forsøker å få til, og som presidenten Barack Obama ønsker å få til i USA.
Det var slik LO bidrag til at Norge kom ut av sin bankkrise og høy arbeidsledighet på begynnelsen av 90-tallet (LO-leder Yngve Hågensen/ solidaritetsalternativet). LO avsto fra høye lønnskrav mot at arbeidsgiverne/ myndighetene bidrog med arbeidsplasser (arbeid til alle).

Å kutte offentlige tjenester, og kutte i pensjoner og sosiale stønader, og innføre mer arbeidsledighet (blant annet kutt i offentlige stillinger), er dårlig medisin (kvakksalveri) når det landene trenger mest er mer kjøpekraft for å få hjulene i gang igjen. Bedre blir det heller ikke av at den rike eliten tømmer kontiene sine og flytter til andre land – et resultat av ”fri flyt” av kapital (en av EUs fire friheter/ fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft).
Utvikling har en tendens til å gå sakte (settes i revers) når majoriteten av befolkningen gjøres fattigere.

Den budsjettdisiplinen som de økonomisk sterke EU-landene har påført de andre EU-landene, med sanksjonsmidler om budsjettrammene ikke overholdes, gjør at de landene som er i finans- og gjeldskriser, er som ”å binde finans- og gjeldstyngede land til masten”. Disse landene blir stående igjen med svært begrenset handlingsrom til selv å komme ut av sine kriser.

Fagbevegelsen overkjøres!
De endringene som vi ser gjennomføres i flere EU-land, er at myndighetene overstyrer tariffavtaler og kutter i lønningene til arbeidstakere – uten engang å verken snakke/ eller forhandle med fagbevegelsen. Hva slags styringsform og respekt for egen befolkning er det?

Å komme ut av en krise, uten verken å ta med folket på råd, eller ha befolkningen/ fagbevegelsen i ryggen – virker til å være et heller uoverkommelig prosjekt – i hvert fall dersom man skal lykkes til slutt.

Konklusjonen er at Europa har tapt enormt på det fagforeningsknusingsprosjektet som EU viser seg å være – etter modell fra tidligere statsminister i Storbritannia – Margareth Thatcher.

Lær av Island
Island ble også rammet av markedsliberalistenes herjinger for kort tid tilbake. Takket være en rakrygget president – som trosset EU – med forankring i folket (demokratiet), er Island i dag i ferd med å jobbe seg ut av sine finans- og gjeldsproblemer.

Den Tyske statsministeren, Angela Merkel har tatt til orde for at Hellas skal foreta folkeavstemning om Hellas fortsatt skal være en del av valutaunionen (euro) eller ikke. Det åpner for en hvis grad av demokratiseringsprosesser i Hellas. Men dersom Hellas sier nei – så kan det få store følger for flere av landene i valutaunionen.

Slik jeg ser det – jobber EU seg stadig dypere inn i sin egen krise – den retningen bør ikke Norge bidra til. Det EU trenger er en ny politikk – den kan Norge være med å vise vei for! Ikke minst med å gjenreise fagbevegelsen og demokratiske beslutningsprosesser. Men det betyr trolig at Norge må løsrive seg fra EØS-avtalen. Norge trenger ikke å stå bundet til den samme masten som fører EU inn en stadig dypere krise. I hvert fall må tørre å ta en grundig debatt om EØS-avtalen og virkningen av den! Vi kan i hvert fall fastslå at EUs egen politikk ikke har vært noen god løsning for de aller fleste av medlemslandene.

Årets jordbruksoppgjør endte i havari. Vi fikk/ får oppleve aksjoner fra bondenæringen. Tilbudet staten ønsket å gi bøndene var for lavt, og oppleves selvsagt som en stor provokasjon mot jordbruksprodusentene tatt i betraktning hva gjødselprodusenter, grossistkjeder og matvarekjedene virkelig vasser i overskudd og fortjenester. Ingen i Norge tjener seg rikere raskere enn nettopp ”matbaronene”.

Jeg hører med blant dem som støtter de bøndene som lever av jordbruket sine aksjoner, og jeg støtter kampen mot den enorme makten kjedene har fått over matvareproduksjon og salg – som er uverdig og uetisk!

Prisutvikling på melk og kjøtt
Det er presentert et regnestykke (Røros-bøndene) som viser at for en liter melk var fortjenesten til bonden i 1985 på kr 2,58 – mot kr 4,43 i 2010 – dvs en økning på 72 %. Prisen i butikk var i 1985 på kr 5,79 i 1959 – mot kr 15,11 i 2010 – dvs en økning på 161 %.
Det samme regnestykke for storfekjøtt viser at for en kilo kjøtt var fortjenesten til bonden i 1985 på kr 30,65 – mot kr 33.38 i 2010 – dvs en økning på 9 %. Prisen i butikk var i 1985 på kr 90.30 – mot kr 187,68 i 2010 – dvs en økning på 108 %.

Store overskudd
Det betyr at fortjenestene ligger andre steder enn hos bonden.
Kravet fra bøndene var på 2,2 mrd kr – mot statens tilbud var på 900 mill kr. Avstanden mellom partene var stor.

Til sammenligning er utbyttet som gjødselsprodusentene tar ut i år på ca 2 mrd kroner. Reitan-gruppen alene hadde et overskudd i 2010 på ca 2,2 mrd kroner. Norges-gruppen hadde et overskudd i 2011 – også på 2,2 mrd kroner. Kanskje ikke så rart at mange reiser til Sverige for å handle når man er vitne til hva slags påslag det er mulig å ta ut i fortjenester i Norge?

Hovedproblemet ligger i at politikerne har tilpasset seg markedsliberalismens og markedsmaktens prinsipper på bekostning av beredskapshensyn, befolkningen, demokratisk styring og kontroll av matproduksjon, samt fornyelse/ utvikling av norsk landbruk i et langsiktig perspektiv! I det ligger det hensynet til forventet befolkningsvekst.

Behov for nytenkning?
Men det er behov for å tenke nytt innen landbruket! Det er – i hvert fall – minst to grupper av bønder. Den ene er de som har sin inntekt fra landsbruket, og de som har landsbruk som en binæring.

Eksempelvis er det opplyst i en undersøkelse fra en kommune i Norge – som følger;
Denne kommunen har ca 5 000 innbyggere, og hvor det er opplyst at landbruk er en av hovednæringene i kommunen. Kommunen har registrert ca 180 gårdsbruk. Det er opplyst at det bare er 23 av gårdsbrukene hvor eneste inntekt er det som hentes ut fra gården. Disse bøndene representerer en viktig ressurs når de sender dyrene ut på beite – og derigjennom bidrar til å holde vegetasjonen nede. Det betyr at på de øvrige 157 gårdsbrukene er det minst en i husstanden, kanskje to, på gården som har sine hovedinntekter utenfor gården.

Grovt sett kan man anta at de 23 gårdbrukene som bare lever av gårdsinntekt, er de som har dyrehold som en viktig del av inntektene, og at en stor andel av de øvrige ”bøndene” stort sett ”er bonde på røde kalender dager”.
Det er åpenbart at det er de 23 gårdbrukene som virkelig har kommet dårlig ut økonomisk over tid!

Subsidiene/ avskrivningsregler treffer feil?
Carl Otto Løvenskiold hadde en formue på 187 millioner kroner i 2010. Likevel får han landbruksstøtte fra staten på 1,36 millioner kroner. Mens gjennomsnittsbonden får et tilskudd på ca 114 000 kroner pr år (2010-tall).

Det å skaffe seg et gårdbruk, åpner generelt for mange avskrivningsmuligheter, og dermed lav skatt. Er det riktig at andelen ”hobby-bonden”, dvs de som er ute og jobber på gården noen få røde kalender dager i året, og med hovedinntekt fra arbeid utenfor gården, får de samme avskrivningsmulighetene og subsidiene som eksempelvis de som ensidig lever av gårdbruk (matvareproduksjon)?

Vi er et land med bare ca 5 mill innbyggere. Det ligger en begrensning på hvor mye befolkningen kan belastes av økonomiske kostnader.

Hvordan bør landbruket innrettes?
Jeg har ingen sterke meninger om konkret hvordan landbruket bør innrettes. Men det viktige for Norge som nasjon, og nasjonens bruk av fellesskapets midler til å understøtte landsbruket, tilsier at de bøndene som tenker langsiktig, bærekraftig og miljørettet landbruk, og med hovedmål å sikre størst mulig beredskap/ selvbergingsgrad for den norske befolkningen (nasjonen), er de som bør belønnes mest. I en slik tenkning ligger dyrehold som bidrar til å holde vegetasjon nede, og en bærekraftig forvaltning av skogsarealene.

Mitt budskap er at dagens overføringsordninger til landbruket er kommet helt ut av kurs – og som i for stor grad ensidig belønner de største og rikeste. Det er lite fremtidsrettet – i hvert fall så lenge mange av bøndene gir opp bondeyrket, og dermed viktige arbeidsplasser rundt om i Norge.

Jeg skulle gjerne kalt det uflaks og stang ut, men den sørgelige sannhet er at Vikings måltørke stort sett er selvforskyldt. De er for dårlige når sjansene byr seg!

Kampen mot Lillestrøm var nok et eksempel på at spillerne i Viking ikke er gode nok når det virkelig gjelder. Lillestrøm hadde den flaksen som skal til da Björn Bergmann Sigurðarson sendte av gårde et skudd fra langt hold etter tre minutters spill. Ballen stusset via Indridi Sigurdsson og opp i Rune Jarsteins høyre vinkel. Utakbart for landslagskeeperen.

Den neste halvtimen spilte Viking på sitt aller beste. Sjansene kom også, men verken Henri Anier (to sjanser) eller Valon Berisha fikk ballen over streken til tross for gode muligheter. Viking trykket gjestene fra Åråsen helt i senk, men kvaliteten på nest siste og siste berøring var bare ikke god nok.

Det var typisk for dagen at innbytter Bjørn Andersson satte inn reduseringen på et tinningstøt helt oppe i krysset. Da hadde LSKs største stjerne, Bergmann Sigurðarson, utnyttet nok en gratissjanse til å øke til 0–2. Venstreback Trond Erik Bertelsen løp ballen rett i beina på LSK-spissen i sin iver etter å hjelpe til. Det understreket bare hvilken dag dette var: Ingenting klaffet foran LSKs mål, og de to gangene det ikke klaffet foran egen keeper endte ballen i nettet.

Viking skapte store sjanser også i den andre omgangen. Martin Ørnskov hadde den største. Helt fri heading fra syv meter etter et perfekt innlegg fra høyrekanten. Trond Olsen fikk sjansen etter pause, var frisk og løpsvillig, men viste igjen at han ikke er noen typisk målgjører. To, tre gode muligheter endte bare i nesten.

Ja, det var på mange måter et ran. Men merkelig nok er jeg ikke overrasket. Lillestrøm har fått altfor dårlig betalt for sin innsats tidligere i sesongen. Det lå i kortene at Viking ville få trøbbel her.
Sandnes Ulf plukket ett poeng med seg hjem i Skien etter å ha ligget under 0–2 tidlig. Det viser at Asle Andersen har fått inn guts og karakter i gjengen sin. Etter spill og sjanser var det også fortjent. Det ble nok en hyggelig tur i toget i går.

Viking og Hareide må jobbe videre. Ingen kan kjøpe seg ut av denne rebusen.
Kvaliteten på nest siste og siste berøring var bare ikke god nok.

På NRK siden fremgår det (17.05) at mens greske banker står på kanten av stupet, tømmer rike grekere kontoene sine og kjøper leiligheter i halv-milliardklassen i London (http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8140797).

Ja, slik fungerer ”samfunnsansvar, fellesskap og solidaritet” hos de fleste personene som lever etter tidligere statsminister i Storbritannia Margareth Thatchers filosofi om at “det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser”.

Verdiene skapes av arbeidstakere!
I Hellas er det slik som i resten av verden. De rike hadde aldri blitt, eller vært, så rike om det ikke hadde vært for arbeidstakere som skapte verdiene, og et politisk system som har gjort det mulig for enkelte å bli rike. Problemet har vært, og er, at det politiske system har skapt en fordelingskrise av de verdiene som skapes. Uten arbeidstakere vil ikke de rike vært så rike!

Thatcher-filosofien er Fremskrittspartiet og Høyres forbilde!
Thatcher-filosofien ligner meget sterkt på det samfunnet som Fremskrittspartiet/ Høyre vil føre om de får makt igjen i Norge.

Det vi kan forvente om vi får en Fremskrittsparti/ Høyreregjering er skatteletter i mange-millionerklassen til de rike, og kutt i økonomiske bidrag til de som er avhengig av samfunnets velferdsordninger. Vi kan forvente oss nedbygging av offentlig sektor – slik det fremgår i nevnte partiers valgprogrammer. I praksis vil det ventelig bety nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer. Med nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer, er veien åpen for mer snusk – og dermed unnlatelse fra å etterleve demokratiske vedtatte lover og regler hos mange – dvs undergraving av ordninger som holder velferdsordningene i hevd. Med et slikt system kan det lettere oppstå mer korrupsjon og korrupsjonskulturer, svart økonomi mv.

Finans- og gjeldskriser
I et forsøk på å skjule offentlig fattigdom/ skjule virkningene av skattlettelsene til de rike, har mange markedsliberaliserte land økt de sine lands statsgjeld – noe som har skapt finans- og gjeldskriser over hele kloden (USA, de fleste EU-land). Det vil si et system hvor politikerne sørger for at de rikes lommebøker fylles opp gjennom skattlettelser og fortjenester – gjennom å forgjelde landet og landets økonomi – dvs i praksis arbeidstakere og trygdede.

Dette bildet forsøkes fremstilt slik at arbeidstakere er late, har levd over evne osv. Sannheten er vel heller at det er politikerne som har tilpasset seg markedsliberalismens prinsipper på bekostning av befolkningen, demokratisk styring, kontroll og revisjon!

I enkelte land ser vi at politikerne forgjelder sitt folk (land) gjennom ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS) – dvs et slags svindyrt avbetalingssystem på offentlige investeringer – som også er en form å skjule offentlig gjeld på. Storbritannia har vært ekstreme på å etablere OPS-ordninger.

Videre ser vi et massivt utsalg av offentlige eiendommer og verdier til latterlig lave dumpingpriser, noe som svekker de offentlige inntektene – penger som anvendes til å finansiere velferdsordninger. Alt som vil oppfattes som lønnsomt av fellesskapets verdier sørger markedsliberalistene for at de rike får tykkesugerør inn i.

Norge er heldige som har et sterkt oljefond – men hjelper lite, for Fremskrittspartiet og Høyre har lovet den samme økonomiske politikken til de rike om de får makt. I praksis vil det trolig bety at for å finansiere skattelettelsene til de rike – vil de først tømme oljefondet – før de begynner med statsgjeld.

Poenget er at Høyrepolitikken er den samme – enten den foregår i Hellas, Spania, Italia, USA – eller hvilket som helst annet land. Fremskrittspartiet og Høyre som de fremste eksponentene av fordelingskrisepolitikk i Norge.

”Privatiseringen” av Norges bank
Fremskrittsparti-/ Høyrepolitikken kom vel til syne under Bondevik II-regjeringen (2001 til 2005)! Da ble veien lagt til rette for at de rike kunne tømme kontoene sine i Norge og flytte til andre land gjennom å fjerne reguleringsmuligheter ovenfor finansmarkedene. Eksempelvis ble Norges bank i styret til Norges bank omdannet til aksjeselskap og dermed i praksis ”privatisert” – sammen med forvaltningen av oljefondet.

Demokratisk valgte folk i styret til Norges bank ble fjernet, og erstattet av ”private” – personer som kan operere uten demokratisk vedtak og styringsredskap som forteller hvordan de skal forvalte de verdiene som Norges bank representerer. Med omdannelsen av Norges bank til et AS, ble lover og regler som regulerer finansmarkedene også fjernet i betydningen at man trenger ikke søke Norges bank lengre om utførsel av sture valutamengder på samme måte som tidligere (EUs krav gjennom EØS-avtalen om fri flyt av kapital ble gjort gjeldende). Dermed er det blitt enklere å flytte kapital til skatteparadiser og mer eller mindre hemmelig kontoer og lignende. I tillegg er det på denne måten blitt enklere for internasjonal selskaper til å hente ut overskudd, og overføre til eksempelvis skatteparadiser. På denne måten svekkes grunnlaget for å opprettholde en velferdsstat både nasjonalt og internasjonalt!

Det er ikke mye enn ser til fellesskap, solidaritet samfunnsansvar og nasjonale interesser å spore hos markedsliberalistene og i høyrepolitikken!

EUs fire friheter
Hovedproblemet er selvsagt EUs krav om fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester – og som Norge er dømt til å forplikte seg til gjennom EØS-avtalen (så lenge vi har den). EUs politikk er høyrepolitikk på sitt verste fordi den undergraver alt av demokratisk styring, kontroll og revisjon – og styres av en liten elite i EU-kommisjonen. Fremskrittspartiet og Høyre står nærmest denne politikken i Norge!

Velgerne må ta makta tilbake!
Heldigvis er det slik at velgerne i Norge, om de bruker stemmeretten riktig, trenger ikke å velge det kaoset markedsliberalistene i USA, de fleste EU-land, Island m.fl. har valgt – med de konsekvensene det har medført.

Etter mandagens møte mellom bystyret og politiet kan det slås fast at kampen mot den eksepsjonelle situasjonen Stavanger har havnet i når det gjelder afrikanske gateprostituerte er over. I hvert fall i denne bystyreperioden. Fram til valget i 2015 består det nevnte utvalget av et flertall som rett og slett har resignert og akseptert situasjonen. Det er ingen vilje til å ta i bruk de virkemidlene som trengs for å få bukt med problemet. Stavanger-politikerne har inntatt en holdning om at sånn er det bare.

Holdningen ble ikke bedre etter møtet med politimester Hans Vik, tvert imot. I forkant av bystyremøtet presenterte han ikke noen annen løsning på «problemet» enn at han oppfordrer menn til å slutte å kjøpe sex. «Problemet» i anførselstegn fordi verken politiet eller politikerne synes å mene at det er noe særlig til problem. Når et uvesen får slå så sterk rot som de afrikanske prostituerte i Stavanger har gjort, oppstår det et vakuum av tafatthet og mangel på handlekraft. Likevel er min påstand at politimesteren i dette spørsmålet er i utakt med befolkningen han er satt å betjene.

Jeg vet ikke hvor mye Vik har vært i Stavanger en lørdagskveld, men forhåpentligvis er det ikke ofte. Motsatt har han en terskel for hva som er akseptabelt som langt overgår de vanlige innbyggerne som har ytret seg i denne saken. Vik gjemmer seg bak det juridiske, bak sexkjøploven, der det ikke er forbudt å prostituere seg. Men så lenge det er forbudt å oppfordre til ulovligheter, som denne gruppen prostituerte til de grader aktivt gjør, har Vik verktøyet han trenger. Det handler som alltid om prioriteringer.

Stavanger har for lengst etablert seg som horebyen, både faktisk og i folks bevissthet. Det er en forferdelig situasjon de prostituerte har havnet i, drevet av nød og fattigdom. Det er skremmende at både politiet og politikerne har slått seg til ro med dette.

Hva mener du? Si din mening under.

Strand Arbeiderparti er skuffet over regjeringens fremlegging av stortingsproposisjonen om bygging av Ryfast, før KS2 rapporten har vært gjenstand for offentlig innsyn og debatt.

Slik innholdet i rapporten fremstår så kan en stille seg spørsmål om dette var en bevisst handling fra samferdselsministeren å skjule eller begrense mulighetene for en plagsom offentlig debatt.

KS2 rapporten bekrefter langt på vei det Strand AP har hevdet siden Hundvåg alternativet ble flettet inn i prosjektet.

KS2 Rapporten bekrefter usikkerheten i trafikkgrunnlaget som Statens Vegvesen har lagt til grunn i finansieringsanalysen.

KS2 Rapporten bekrefter at Hundvågtunnelen er kostnadsdriveren i prosjektet og at Solbakktunnelen kryss subsidierer Hundvågtunnelen.

KS2 Rapporten viser tydelig at de offentlige tilskudd til årlige drifts og vedlikeholdskostnadene tredobles etter at bortfall av fergesubsidiene er tatt med.

KS2 rapporten bekrefter at en ved å redusere krav om bla. tunnelbredde og stigningsgrad kan holde kontroll på kostnadsrammen. Dette vil kunne føre til restriksjoner i kapasiteten og dermed begrenset trafikk i tunnelene på sikt.

KS2 rapporten tar dessverre ikke med rehabiliteringskostnadene for slike undersjøiske tuneller. Disse kan beløpe seg til opp mot 400 millioner pr år over en 15 års periode.

Hovedkonklusjonen u i KS2 rapporten er å utarbeide en ny KoseptValgUtredning, da det vil være en større sannsynlig samfunnsøkonomisk nytte i alternative løsninger.

Ingenting av dette kommer tydelig nok frem i Stortingsproposisjon 109 S.

Strand Arbeiderparti vil derfor frem mot endelig vedtak i Stortinget jobbe aktivt i de tilgjengelige fora for å synliggjøre dette!

Strand Arbeiderparti vil fremme forslag om folkeavstemning om RYFAST i Strand på neste kommunestyre møte den 6. juni.

Valgkampen i 2011 viste med all tydelighet at RYFAST engasjerer og betyr veldig mye for mange i Strand.

En folkeavstemning vil en gang for alle gi svar på hva som er den virkelige folke meningen i Strand!

Vennlig Hilsen

Leif Nieuwejaar
Leder Strand AP

“TATT MED VIND” – Min favorite del av Filme. Helle greie er kontinuerlig mimet der og der av venner og bekjente mine, helst fra vestligere land. Her, utrolig nok, fikk europeere se eller prate ikke mye om dette episke.

I den nevnte delen, jeg ta opp den eneste bilde kan illustrere kjønnhet Scarlet O’Hara eller hele historien. Her holder henne med en ny møte av 1880-åring, best slags ting av Belle Epoque-stil, i farge og form, godt gjort å være bruk i teater eller i fest til de store byene i den tiden. Selvfølgelig akkompagnert av ektemannen, viktig statlig ansatte eller velkjent kunstnere. Men nei, nok en gang, filmen utsettes forventningene og avslører forfengelig av hovedpersonen bruker sin beste kjole å imponere sin beste venninne ektemann.
Hun holdt hele voksen livet med denne platonisk lidenskap. I mellomtiden ble hun gift 3 ganger, mistet begge foreldrene, hadde en jente, drepe en mann, ble ydmyket av sosiale erstatning, var med i krigen, begynte å drikke, fikk en karriere til å være rik igjen .
Scarlet er der for å vise oss at livet har mening når vi kjempe for det. Hun kjempe hele tiden, og hun vet hva hun vil. Kunne hennes ideal forhold være herlig med Ashley fordi han grenser henne? Hun kan selv tenkte som så. Bortsett det faktum at begge var utleiere arvinger, dem kjennetegner er motsatt i enhver forstand.

Tilbake til film delen, hun kom eskortert av Rett … – ektemannen sin, som planer å forlate henne etter hvert – … til denne middelklassen huset med 2 sovrom, en stue & kjokkenet. Hun passer ikke i det hele tatt der. Alle disse kristne skapninger i selskapet så på henne som hun var djavle i person.
-——————————————————-
Fortell meg hvorfor du aldri fikk se denne filmen?

Førebelse tal syner at kommunane i Rogaland og Rogaland fylkeskommune får ein vekst i frie inntekter på 457 millionar kroner i 2013. – Det vil gje fleire og betre tenester til innbyggjarane, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringa legg opp til vekst på mellom 5,25 og 6 milliardar kroner i dei samla inntektene til kommunesektoren i 2013.

- Av den samla veksten vil opp mot 5 milliardar kroner vere frie inntekter. Det legg til rette for at kommunane kan fortsetje å byggje ut barnehagar, skular, sjukeheimar og omsorgsbustadar i heile landet, seier Navarsete.

Veksten neste år kjem i tillegg til dei auka inntektene kommunane allereie har fått i år.

- Kommunesektoren vert styrka allereie i år. Nye anslag viser ein auke i skatteinntektene i 2012 på 2,3 milliardar kroner. Inntektsveksten på opp mot 5 milliardar meir i frie inntekter 2013 kjem i tillegg til dei auka skatteinntektene i 2012. Dermed ligg det godt til rette for gode kommunale tenester framover, seier Navarsete.

Tabellen syner anslag på reell vekst i dei frie inntektene for kommunane i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Endelege tal vil ikkje vere klare før i statsbudsjettet for 2013.
Berekna vekst i frie inntekter 2012-2013 (mill. kroner) per kommune:

1101 Eigersund 11,2
1102 Sandnes 61,8
1103 Stavanger 102,6
1106 Haugesund 27,5
1111 Sokndal 2,6
1112 Lund 2,7
1114 Bjerkreim 3,0
1119 Hå 16,0
1120 Klepp 15,9
1121 Time 15,5
1122 Gjesdal 10,9
1124 Sola 23,2
1127 Randaberg 8,8
1129 Forsand 1,5
1130 Strand 9,4
1133 Hjelmeland 2,7
1134 Suldal 3,0
1135 Sauda 3,6
1141 Finnøy 2,9
1142 Rennesøy 4,2
1144 Kvitsøy 0,4
1145 Bokn 1,2
1146 Tysvær 12,6
1149 Karmøy 32,0
1151 Utsira 0,3
1160 Vindafjord 8,4
Rogaland 383,9
Rogaland fylkeskommune 73,0

Den sterke befolkningsveksten betyr større behov for kommunale tenester.

- Når me blir fleire innbyggjarar, krev det at kommunane byggjer ut tenestene sine meir. Difor må ein sjå veksten i frie inntekter i samanheng med at kommunesektoren også får auka utgiftene sine i 2013 på grunn av befolkningsutviklinga, seier Navarsete. – Men med regjeringa sitt forslag får kommunane større spelerom enn å halde tritt med befolkningsutviklinga.

Trass stor inntektsauke, varierer den økonomiske fridomen kommunane imellom.

- Innbyggjarane i ulike kommunar har ulike behov. Derfor er det avgjerande viktig at inntektsauken kjem som auke i frie inntekter. Det gjev kommunane fridom til å tilpasse tenestene til det som trengs mest for eigne innbyggjarar. Dette er den mest effektive måten å bruke pengane på, seier Navarsete.

Statsråden er oppteken av at kommunane sjølve jobbar godt med økonomien sin.

- Ein god kommune planlegg for framtida. Kommunen er tidleg ute med å legge planar for korleis ein skal takle endringar i befolkningssamansettinga. Det krev god styring av økonomien og godt samarbeid mellom politikarar og administrasjon. Undersøkingar viser at folk flest er godt nøgde med dei kommunale tenestene dei får. Det tyder at kommunane jobbar godt, seier Navarsete.

Ja, så er man i gang med oppfordringene til boikott av Israel igjen, da. Blant annet i 1. mai-toget og på sistesiden i herværende lokalavis. Og la en ting være klart: Israel har i sannhet sine svin på opptil flerfoldige skoger. Det bør det ikke være tvil om. Og det er mange som tar til orde for boikott av nettopp Israel. Det er jo helt stuerent og politisk korrekt å mene det. Men så er det så mange andre land der det også foregår utrolige ting, uten at folk hever på så mye som et øyenbryn. Bør ikke dette boikott- og blokadeopplegget tas til sin konsekvens? Burma bør selvfølgelig boikottes så det holder, selv om det nå later til at landet har gått inn for forsiktige reformer. Men hva skjer? Russland bedriver jo fryktelige ting både på den ene og den andre måten, og en antidemokratisk utvikling kan skimtes, så her bør det internasjonale samfunn være seg sitt ansvar bevisst. Det burde jo helt klart blitt organisert en skikkelig, kraftfull boikott her, men tausheten er rungende. Men så er jo Russland en mektig, internasjonal aktør, da, i tillegg til å være vårt naboland. Olje og gass har de også. Nei, det er nok best å være forsiktig her.

Og Kina? Hvor blir det av kritikken og boikottplanene? Kina er jo fortsatt et diktatur, og regimet behandler ikke landets minoriteter spesielt bra. Riktignok fikk en kjent kinesisk opposisjonell Nobels fredspris, men burde vi ikke gå lenger? En aldri så liten boikott, for eksempel? Men Kina er et stort og mektig land. Vi sier ikke mer.

Det beklagelige faktum er at det finnes flust opp med gjennomkorrupte og høyst dysfunksjonelle skurkestater med regimer og styreformer hvis blotte tilstedeværelse i verden i dag nærmest er å regne som en skam for menneskeheten. Med ulykkelige og lidende befolkninger som resultat. Men de er der, og verdenssamfunnet må forholde seg til dem.

For all del. Dette er jo formastelige tanker. For i boikotternes forenklede verden egentlig er det jo bare Israel som er skurkestaten. Ja, og så USA da, selvfølgelig. USA burde vel egentlig også bli boikottet, men det blir liksom litt vanskelig. For enten så er de stormakter eller viktige politiske og økonomiske aktører, størrelser man må regne med. Kan ikke boikotte dem da, vettu! Nei, det må nok bli Israel. Det er det enkleste. Boi boi!

Selv om det ble hektisk på overtid tok Viking tre veldig fortjente poeng i den avgjørende bortekampen mot fysisk sterke Sogndal.

Mange fryktet at de to kampene mot Brann og Sogndal borte ville sende Viking ned i bunnstriden i Tippeligaen etter den uhørt svake hjemmekampen mot Haugesund. Men både laget og trenerduoen har gitt oss et overbevisende svar på at årets lag er klart bedre enn fjorårets.

Det tok bare fem minutter før Sogndal hadde løpt av seg det verste i starten. Viking, styrt av trioen Valon Berisha, Martin Ørnskov og André Danielsen, fikk kampen inn i sitt spor. Underlaget var ujevnt, og det var vanskelig å holde ballen nede. På tross av de utfordrende baneforholdene kombinerte Viking fint offensivt ved flere anledninger.

Beviset på det fikk vi da Vidar Nisja elegant trillet ballen gjennom til Valon Berisha i forkant av 1–0. Landslagsspilleren tok stor risiko for å vente på fremadstormende Danielsen. Hvilken frispilling! Ferdig scoret – selv på dårlig underlag, André.

Sogndals trener var sjokkert over at dommeren annullerte det som for «alle» så ut som utligningen like før pause. Jeg hadde også vondt for å forstå hvordan noe kunne være galt med scoringen Rune Almenning Jarstein klarerte i eget bur via en Sogndal-spiller. Når reprisen viser at Malick Mane er i offside på skuddet Jarstein halvklarerer, er det ingenting å snakke om. Men det er grunn til å takke en svært våken linjedommer for muligheten til å gå til pause med 1–0 ledelse.

Hvis Viking var bra de første 45 minuttene, var de hakket bedre i de siste 49. Jeg er enig med Åge Hareide i at Viking burde vunnet med minst to mål. At laget nekter Sogndal store sjanser hele omgangen er svært solid. Spillerne liker tydeligvis det nye opplegget med mer mann-mot-mann jobbing defensivt. Noen ganger blir Martin Ørnskov liggende altfor dypt. Han er ikke en mann som flytter beina fort, og velger naturlig nok det sikreste. Men laget trenger hans gode blikk i det offensive spillet. Det er ikke hver dag både Valon Berisha og André Danielsen lykkes så bra med sine kreative gener …

Vidar Nisja fortjener også skryt etter sitt «comeback» i serien. Få spillere har hans egenskaper som hodespiller. Han har spenst, timing og kvalitet i hodespillet. I tillegg er han én av lagets mest fotballkloke. Det viste han igjen i denne kampen.
Fjorårets mester i å holde nullen, Rune A. Jarstein, måtte se én ball i nettet på overtid. Han var likevel en av banens giganter. Spesielt skuddet til Malick Mane i første omgang, som skiftet retning, var en prestasjon å avverge. Ikke mange keepere har reaksjonsevne til å gjøre en slik helomvending.

Sandnes Ulf hadde Rosenborg i kne i jakten på sin fjerde strake seier i Tippeligaen. 1–1 er sterkt, det også. Med det resultatet er serien rekordjevn etter åtte runder. Selv Åge «Jagland» Hareide er bare to poeng fra nivået han satte i sin tiltredelsestale som manager i høst. Og det med et lag som nå har spilt to svært gode kamper på bortebane.

Erkerival LSK står for tur 16. mai. Årets Åråsen-gjeng er milevis bedre enn resultatene. Pass opp!

Sa Åge Hareide at han skulle hente en ny spiss, uansett? Eller sa han at Viking måtte hente inn en ny spiss dersom lyskeskadde Nery Cardozo blir sendt hjem igjen i nærmeste framtid? Eller var det bare en spissformulering i et opphetet øyeblikk i Bergen?

ASA-styrets nye leder Geir Solstad var i det minste klar i sin tale. Det finnes ikke én krone til nye innkjøp. Verken til kjøp av spisser eller til spillere i andre posisjoner.

Det er fantastisk å ha spillere med scoringsteft i et lag. Viking har mange av dem. Erik Nevland har scoret hele livet, Patrik Ingelsten ble toppscorer i Allsvenskan i 2008 med 19 mål, Henri Anier puttet 34 ganger på 48 kamper for FC Flora Tallinn de to sesongene før han kom til Viking og Veton Berisha viser gang på gang at han er en goalgetter.

Så hva er problemet? Det er først og fremst et spørsmål om å skape målsjanser, men andre faktorer er også viktige. Selvtillit og «lave skuldre» betyr mye for spissene. Erik Nevland er på tampen av sin flotte karriere. Det er naturlig at han er litt på hell. Steget og arbeidskapasiteten er ikke som i glansdagene. Det tærer på selvtilliten. Nevi føler han må sette «alt». En tøff jobb selv for en notorisk målscorer.

Henri Anier har fart, kondisjon, bra fysikk og trykk i begge skuddbeina. Inntrykket fra de første kampene er at han løper mye og litt planløst. Her har trenerduoen en viktig jobb å gjøre. En spiller som Anier må «dyrkes». Han må rett og slett lære seg å løpe riktigere, kanskje også mindre? Noen avslutningsøkter på hodestøt sammen med Nevland vil også gjøre godt.

Jeg tror Vikings nye stil kan bli bra. Når «eide» Viking en kamp på Brann stadion sist? Seier i Sogndal blir som olje på bølgetoppene i Jåttåvågen.

Vi får til det kjedsommelige høre fra Regjeringen at de er historiske når det gjelder satsing på samferdsel. Det kan godt være, men er satsingen imponerende?

Trygve Bratteli konkluderte som samferdselsminister i ”Motorveiplanen av 1962” at Norge måtte ha 800 km motorvei innen 1980.

Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og Regjeringen slår på stortromma og bygger imponerende 11 km motorvei i 2012, i forhold til 9 km i fjor, og da er vi ca halvveis til målet som ble satt i 1962! (noen tall sier at vi i 2011 hadde 350 km motorvei, mens andre at vi har 500 km)

Skal vi få fart på veibyggingen i landet må FrP inn i regjering. Vi foreslo i vårt alternative statsbudsjett å øke samferdselsinvesteringene med 17 milliarder kroner. Til orientering så tar staten inn omtrent 60 milliarder kroner i samferdselsrelaterte avgifter (ikke inkludert bompenger), og omtrent 1/4 brukes på samferdsel… Vårt mål er forøvrig å redusere og fjerne en del bilavgifter, samt sørge for at det som tas inn fra bilistene samsvarer med det som brukes på vei.

For de som tror at Høyre og Erna Solberg vil være så mye bedre enn Regjeringen, så foreslo de kun 1280 millioner kroner mer på samferdsel i sitt alternative statsbudsjett i forhold til Regjeringen. Det tilsvarer prisen av ei lita bru, f.eks Dalsfjordbrua, eller imponerende 9 km ekstra med motorvei.

Sjekk også min blogg: www.roysteffensen.com

I følge levekårsundersøkelsen vil kommunen ha fokus bla på områder i østre bydel. Hva med og hvor er det blitt av de tidligere planene for Nytorget?.. Og hva vil vi med Pedersgaten? Er det bare jeg som er utålmodig? Fra ord til handling!