Forrige ukes store utfordring var å finne noen som kunne døyve savnet etter Kurt Wallander. Jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg er forbannet på Henning Mankell, den gamle grinebiteren, fordi han ikke kunne la Kurt få en verdig alderdom. Alzheimer, angst og depresjoner. Dårlig gjort!

Jeg var der ikke selv, men etter deler av medieomtalen å dømme, handlet mye av helgens årsmøte i Rogaland Frp helst om kampen mot utlendinger. Og det er særlig mulla Krekar som er blitt partiets skyteskive. Der venstresiden har sitt Israel å fordømme, har Frp den irakiske kurderen som sitt hovedanliggende.

Nok en helg har gått, og ganske riktig, også denne mandagen kan vi, i egenskap av papiravisleser, glede oss over allehånde såkalte “politinotiser” i en herværende lokalavis. “Flere tatt for offentlig drikking”, “Bråk på nattbuss”, “Uten førerkort”, “promillekontroller, eller “Mann slått ned i Kongsgårdbakken”. Rimelig kjipe greier, men akk så vanlig. Vi lar vårt uskyldsblå blikk falle litt lenger ned på avissiden, og akkurat, der nederst til høyre, i hvit skrift på svart bakgrunn, og prydet med et advarende, rødt utropstegn, står det:

Randaberg Arbeiderparti har gjennom et godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fått til gode resultater for kommunen i 2009. Gruppeleder Gro Losvik fremhever i sin årsmelding for kommunestyregruppa følgende resultater som spesielt viktige:

I kveld løfter en eller flere journalister et kunstverk (som ser ut som en blanding av slag- og stikkvåpen) og kan kalle seg kretsmester i undersøkende journalistikk.

Regionpartiet gratulerer Sapmi og samefolket så mye, på den store nasjonaldagen. Vi ønsker å styrke Samtingets rettigheter og maktinnflytelse, slik at det kun ikke er et rådgivende organ, men et maktpolitisk organ fremover.

FB er et solsialt medium som “lever” sitt eget liv. Det er mange meninger og intensjoner med å være med i et nettsamfunn. Noen har dette som et sosialt liv når man sitter hjemme og ikke har noen andre rundt seg. Andre bruker mediet til å ytre sine meninger, andre til å enkelt og greit å ha det morro.

Torsdag kveld inviterte politiet i Gjesdal Aftenbladet med på narkorazzia på Ålgård. Det var en privat leilighet som skulle sjekkes. Det var ingen hjemme, men med loven i hånd tok politiet og Aftenbladet seg likevel inn i boligen. Ikke lenge etter meldte Aftenbladet.no at en av politimennene sa han kunne lukte hasj på utsiden. På tross av den fintfølende nesen ble det ikke funnet narkotika der. Av det Aftenbladet mente var av interesse i leiligheten var fire ukjente tabletter, noe sølvpapir og en vannpipe.

Ja, så er det atter en gang klart for vinter-OL, denne gangen i Vancouver. Og det er nok ganske mange der ute som nå virkelig gleder seg til det som ikke kan beskrives som annet enn en fantastisk oppvisning av fysiske prestasjoner, langt hinsides det vanlige hverdagsmennesker noen kan kunne drømme om. Det er rent ut utrolig. Og samtidig er det skremmende. For slik vi ser det, har toppidrett, det være seg av vinterlig eller sommerlig karakter, forlengst krysset de naturlige grensene som naturen nå en gang setter for hva som er mulig av menneskelige prestasjoner. Og da kan man faktisk ikke forvente annet enn at kampen om hundredelene og millimetrene blir preget av stadig mer tvilsomme og utspekulerte metoder. Metodene som blir brukt for å avsløre doping er nok blitt rimelig avanserte etter hvert, men metodene blir stadig mer finurlige, og doperne vil alltid forsøke å være et hestehode eller to foran dopingjegerne. Så vi får vel bare ønske utøverne lykke til. Og, kan man vel si: Måtte den beste dopingmetoden vinne!

Det vil nok sikkert komme som et sjokk for mange, men vi får heller be våre få lesere der ute om å stålsette seg over følgende beretning om verdens ondskap. Men faktum er at selv vi og vår hustru – velsigne henne – , ærlige og redelige og framfor alt, betalende mennesker som vi er, har opplevd å få strømtilførselen avstengt. Riktignok uten fatale følger, men dog irriterende nok. Spesielt siden vi ikke kunne lastes for manglende betaling. Det begynner riktignok å bli noen år siden denne hendelsen utspant seg, men vi har på ingen måte glemt den. Og inspirert av avisskriverier om strømutkobling med fatale følger, fikk vi lyst til å dele denne lille historien med dere der ute.

Jeg prøver å følge med på likestillingsdebatten. Foreldrene må nekte små jenter å gå med rosa klær, mener Ingunn Yssen. Jeg tror de fleste med døtre vet at disse må gjennom en rosa periode. Og den går over, ofte til svart fra topp til tå. De rosa prinsessene blir veldig snart historie. Ingen skal likevel få ta fra meg rosa leppestift hvis det er det jeg har lyst til å ha på. Likestilling er å få bestemme selv, mener jeg.

Torsdag besøkte ledelsen i Stavanger Arbeiderparti, Kian Reme og Nina Galta, de streikende ved Boganes sykehjem. Besøket fant sted på Arneageren der de streikende har satt opp stand for å informere inbyggere om streiken og deres krav.

Drapstiltalte Helge Ivar Breland Pedersen er det som på stavangersk kalles en jævel. Det som begynte med ruteknusing allerede i 12-årsalderen, som fortsatte med rus og vold, ufattelige mengder rus og vold, endte blant annet med at han i 1995 slo og sparket i hjel sin daværende svigerfar – som kom for å klage på bråk i forbindelse med en fest Pedersen var på. Detaljene fra drapsforløpet er så rystende at det slett ikke egner seg på trykk.

Friskt, annerledes og stilig oppslag. Den syngende vindusvaskeren Frank Helgesen er en byoriginal av typen vi kan skrive mer om, og TvNorge-serien gir oss anledning til å presentere ham. Toppen kjøres uten rammeverk i det hele tatt, og fungerer ikke helt av den grunn.