I helgen kunne vi lese i VG fortellingen om norske Kari Ann Volden (42), som ikke får utstedt norsk pass til sine to sønner som er født av surrogatmor i India, og dermed ikke kan ta dem med hjem. Jeg kjenner medfølelse med henne. Jeg kan også forstå en enorm sterk drivkraft og ønske om å få et barn.

Lørdag 27. mars 2010 er det 30 år siden boligplattformen Alexander L. Kielland veltet. 123 oljearbeidere omkom i det frådende havet og mange andre ble skadet for livet.

Det er slutt,
sier hun.
Slutt!
Jeg orker ikke mer..

Husker dere L’Oreal-reklamen?: «Jeg lever i tiden og forlanger effektivitet. Derfor bruker jeg Plénitude fra L’Oréal.»

Endelig er våren her. Den har dukket opp sakte, men sikkert de siste dagene og jeg kjenner kriblingen. Den starter vanligvis allerede når de første tulipanene kommer i butikkene rundt juletider. Men denne spesielle vinteren har lært de utålmodige av oss å vente og vente.

Finanskrisen har vist hvor sårbart det kapitalistiske systemet kan være. Helse og kunnskap er viktige satsningsområder, men vi må få opp produksjonen i eget land, og sikre en bærekraftig næringspolitkk. Et land uten konkret, materiell verdiskapning mister viktig kompetanse og fagkunnskaper. Å opprettholde og videreutvikle landbruket er viktig, selv om det kan synes billigere å importere. Vi må sørge for at vi har folk i dette landet som kan dyrke mat. Å ta vare på Norsk natur og miljø er også av markedsøkonomisk interesse, vi har et stort uutnyttet potensiale når det gjelder internasjonal (øko-) turisme, og med de fornybare naturresurssene vi har i form av vannkraft, vind- og bølgekraft kan vi også være et foregangsland innen miljøvennlig teknolog.

Jeg har nevnt at min samboer kjøpte en stjernekikkert på netthandel til et par hundre kroner som med frakt kom på det doble. Stjernekikkerten har kommet vel i havn. Det vil si den står i stuen montert etter oppskriften i bruksanvisningen. Om det er kvalitet på kikkerten? Vel, den har ingen prangende merkenavn, det eneste spor etter opphav er «Made in China». Et kvalitetstegn? Neppe. Om vi har sett noen stjerner? Nei. Når sant skal sies, har vi ikke sett én meter, og det skyldes ikke bare overskyet vær. Det er helt mørkt der inne i den universelle budbringeren fra Kina. Selv ikke under Oscar-utdelingen var det mulig å skimte en eneste stjerne gjennom kikkerten.

Ubegrenset tilgang til rent vann er et gode vi nordmenn tar for gitt. Derfor trenger vi en påminnelse om at rent vann er en dyrebar ressurs, som Norge i større grad må bidra til en bedre fordeling av i verden.

Rune Almenning Jarstein fikk en tøff start for sin nye klubb. Men selv om han følte at det gikk dårlig, var det ikke målene som suste inn i nettmaskene som bekymret meg mest. Ingen av langskuddene til Moa var av den sorten en målvakt «skal ta». At Jarstein mener 2-0-scoringen kunne vært avverget med en rygg i full orden og en keeper i riktig kampform, får så være. Tabbemål var det definitivt ikke!

Å være med i et lag eller forening er spennende, men av og til lurer man på hvorfor man tar seg tid til det man gjør.

Da var man hjemme etter tre uker i Thailand, også kjent som smilets land på grunn av sine smilende, hyggelige og hjelpsomme innbyggere.

Jeg har stor tro på tverrfaglige prosjekter i ungdomsskole og vgs knytta opp mot lokalt næringsliv. Særlig gjelder dette i realfagene og “tørre” teoretiske fag. Det er viktig at skolen ikke blir ei “øy” i samfunnet, men tidlig favner ungdommen i kultur- og samfunnsliv. Dette kan både gi økt trygghet for den enkelte og en følelse av identitet og tilhørighet som mange unge sliter med, og gjøre overgangen til arbeidslivet lettere. Med grunnskolen som knutepunkt og base får man også i større grad med seg alle, også ungdom som ellers ville falt utenfor og kanhende havner i kriminelle og rusbelastede subkulturer.

Tenkte at dette kunne være plassen å skrive litt..om meg og det å være mor til en rusavhengig…en sånn der skitten narkoman..Men ja datteren min er narkoman, men hun er datteren min som jeg fødte for 22 år siden.Det ere en enorm påkjenning å se hvor hun lider under heroinens makt,alle gangene jeg har håpet og trodd at nå skulle vi klare dette, men rusen er som en stor sterk betong klo som holder henne fast..Det er så ubegripelig.Men det går ikke ann å sette seg inn i situasjonene, og heller ikke ta alle under en kam..Det er ikke mange som kjenner henne og meg og hvordan forhold vi har,og når da "alle"sier at kutt ut datteren din…Det gjør vondt og det er vanskelig for hun lever og er datteren min..Jeg har sett henne i "slåsskamp"med demonene som raser i kroppen,og være en mamma som da "bare"kan stå og se på, og vente på dagen det ringer noen fra sykehuset at jeg må komme å identifisere datteren min.Dette er en "liten"del av hverdagen min..Kunne sikkert skrevet mer nå, men det traff meg hvor vanskelig det er å sette ordene på trykk.

Travkusk. I denne nye serien «Mitt liv som …» har jeg tenkt å brette ut noe som har skjedd, noe som kunne ha skjedd, noe som burde ha skjedd og noe jeg kanskje bare drømte skulle skje. I tillegg tar jeg med litt av det jeg tror har skjedd. I det hele tatt – som vanlig, altså!

Journalistikk
+ Godt nyhetsjag i innbruddsraid.
+ Undersøkende om politikere som krangler på FB.
+ God sak om varslingsrutiner i kommunen.
+ Sola håndball-nyhet om trener.
- Bildemessig sier varslingsbildene ingenting. Få fyren utenfor rådhuset eller annet administrasjonsbygg.