Det kan være nyttig å kikke litt på tabellen som forseglet Tippeligaen 2009 – for noen få måneder siden. Vålerenga og Brann har ambisjoner om å kjempe i toppen. Begge har tatt seriegullet i løpet av siste tiår (2005 og 2007), så noe annet ville vært snodig.

Brann tok en hederlig 5. plass i 2009, og har faktisk styrket 11-eren siden sommeren med tilgangene av Erik Mjelde og Diego Guastavino. Men det blir ikke enkelt å erstatte den raske og fysisk sterke Kristjan Örn Sigurdsson i forsvaret. Stallen er tynn bakerst. Skader kan koste mange poeng. Med 25 millioner i minus fra i fjor, blir det heller ikke enkelt for Steinar Nilsen å hente erstattere underveis.

Vålerenga var strengt tatt en like stor skuffelse som Viking i 2009. Jeg synes ikke det ser ut som Martin Andresen har klart å styrke stallen vesentlig siden i høst. Om det gir laget en gevinst at Martin selv har satt seg på benken permanent, gjenstår å se. Klubben er full av unge talenter. På litt sikt er det utvilsomt en fordel at de har én ekstra drakt å kjempe om, men det kan bli for ferskt i 2010. Spillere av Erik Hagen, Jarl André Storbæk og Martins kaliber erstatter du ikke over natten. Berre, Sæternes og dos Santos blir ikke yngre, de heller.

Odd Grenland var én av de positive overraskelsene i fjor. Det stummet litt på høsten, men trener Dag-Eilev Fagermo viste at han kan mer enn å stille diagnose på bortelagets trener. Mange rutinerte spillere kan gi ny suksess, men gamle bein gror tregt. Helsetilstanden er spøkelset. Jone Samuelsen er et friskt pust i dette laget.

Fellesnevneren for Aalesund, Start og Tromsø er at de har få nøkkelspillere. Da trenger de en god start, flaks og få skader for å nå øvre halvdel. Jeg tror ingen av dem klarer det. Marginene er for små.

Jeg har mine tvil om folkene bak Nokas-filmen har fått med seg det som egentlig skjedde rett før og under ranet. Husk at Rogalands Avis hadde en hel hær av ansatte som iakttok selve ranet fra vår terrasse med panoramautsikt over Domkirkeplassen. Vi så alt. Derfor tok vi heller ingen bilder, da det var innlysende at det bare var en øvelse. Ikke engang da tåregassen kom ante vi lunten. Og hvem orker vel å fotografere en øvelse når man svir så gyselig i øynene?

Jeg tviler på at Nokas-folkene har fått med seg i manus at Margareth løp ned for å ta seg en alvorsprat med Kjell Alrich Schumann. Ja, hun spurte han rett ut, siden det drøyde slik: – Når skal øvelsen begynne? Til meg har Margareth fortalt at Kjell virket morgengretten. Han bare gryntet og fektet henne bort med geværet. – Suring, sa Margareth, snudde han ryggen til og tuslet tilbake til terrassen. Dette burde være selve starten på filmen. Den forteller mer enn noe annet om hvilken jomfruelig uskyld som ble punktert i Stavanger 5. april 2004.

Det var først da bilkollisjonen skjedde, at mistanken kom snikende. Kunne det være et virkelig ran? Man ødelegger da ikke biler under en øvelse, i alle fall ikke i Rogaland.

Vi hørte så rykter om at en av ranerne kunne være igjen i Handelens Hus. Politiet lå på takene og siktet mot vårt nabohus. Vår teori var da at hvis raneren ikke hadde kommet seg bort, hadde han etter all sannsynlighet kommet i prat med Engwall Pahr-Iversen, som har kontor i bygget. Hvis Engwall først har kommet i prat, er det neimen ikke lett å slippe unna. Jeg ringte til Engwall. – Hei, det er Ole. Hvis du tilfeldigvis har kommet i prat med en med finlandshette, er det på tide å stoppe samtalen. Det er et femtitall med uniformerte som venter på han.

I Rogalands Avis har vi som trodde at ranet var en øvelse i ettertid lært: Av øvelse blir du mester.

Vinmonopolet har nettopp satt 70 marsnyheter i hyllene. Der vanker det både røverkjøp og en
rekke rariteter.

Vinmonopolets såkalte fokusområde nå i mars er noe de har kalt: «Klassikere med en vri».

Og det betyr ikke at de fleste vinene som lanseres kommer med skrukork.

I stedet har de tatt for seg klassiske vinområder, men ikke de helt klassiske vinstilene fra disse.

– Produkter fra klassiske områder uttrykker ofte en standardisert måte å lage vin på. Dette er positivt i den forstand at gode tradisjoner blir ivaretatt, men samtidig er utvikling viktig for å hindre at et område stagnerer. Det er et glimt av denne utviklingen vi prøver å vise med fokusområdet denne gangen, heter det på Vinmonopolets nettsider.

Ingen av oss som var på smakingen i Oslo i slutten av februar var helt overbevist.

I det hele tatt er min oppfatning at hele det såkalte fokusområdet virker nokså konstruert.

Men nok om det. Marsslippet byr på en rekke godbiter på vinfronten.

De beste billigrødvinskjøpene er Torre Beratxa Garnacha 2008 og Monte Llano 2008. Førstnevnte fra Navarra, og den andre fra Rioja.

Begge har superb frukt og ingenting av trepreget som ofte er i spansk vin. Begge er supre sommergrillviner.

Og når det gjelder sommer, selv om det er lenge til, må du absolutt få med deg Morando Grignolino d’Asti 2007. Rødvin med rosa farge og herlig frisk bærpreget smak.

Marsslippet byr også på en rekke gode pinot noir-viner.

Dessverre koster det å være kar, men tyske Gröhl Blauer Spätburgunder Alte Reben Trocken 2007 er en vin du bør få med deg.

Også Priorat-vinen Ferral 2007 er vel verdt sine 179 kroner.

På hvitvinsfronten er det beste kjøpet tyske Selbach Zeltinger Schlossberg Riesling Kabinett Trocken 2008.
Også de to vinene til Heymann-Löwenstein er strålende, men her begynner det å koste nokså mye penger.

Cultus Riesling Trocken 2008 er en god vin til under hundrelappen, og en raritet er Dereszla Tokaji Szamorodni Dry 2003.

Tørr tokayer som minner mest om lagret sherry og veldig bra.

Polet byr også på et lite knippe meget bra armagnacer.
30 år gamle Ch. de Pellehaut Armagnac 1979 er en du bør få med deg. Det gjelder også Dom. de St. Lannes Armagnac 1988 og Domaine de Rieston 1995 som kommer i svært begrenset antall flasker.

Last ned stor test av alle marsnyhetene i PDF-format:

• PDF 1
• PDF 2
• PDF 3

Vil du lese flere saker av Tore Bruland kan du gjøre dette her:

Journalistikk
+ Mye bra i dagens avis. Vi holder koken med dagsordensettende nyheter, og har en god vinkling på den overraskede kommunalstyrelederens møte med området som er pekt ut til rusboliger.
+ Svært lesbart og relevant om trenden med satsing på herremotebutikker i sentrum. En viktig del av næringslivet som fortjener å bli tatt på alvor, og vi vinkler klart og tydelig på én person.
+ Nokas-innspillingen er dekket etter pensumbøkene. Vi begynte gårsdagen med å være først ute med at innspillingen er i gang, og fikk ut bildeserie. I neste fase kom vi med en grundigere sak til nettet, supplert med video – før vi topper det hele på papir med et viktig nyhetssteg om finansieringen av filmen.
+ Høy relevansfaktor når vi vurderer Tippeliga-lagene. Vi vinkler selvsagt på avlagte Viking-spillere som Samuelsen og Niang når vi skriver om Odd og Kongsvinger.

- På fronten burde vi ha fått Facebook-poenget opp i tittelen på en eller annen måte. At en elev blir utvist pga mobbing er ingen nyhet, men at vedkommende må ut pga FB-mobbing er det så absolutt. Mer direktekommunikasjon hadde også gjort seg på toppen. “Sår tvil” er kildespråk, gå rett på med “For nær naboer” eller noe sånt. I stolpen må vi følge tommelfingerreglene med trynebilder – personer på gruppebilder blir for smått.

Språk
+ Juryen var litt smånervøs da den så opplagte feller som “Kongens fortjenstmedalje” og “i 11. time”. Her kunne det fort ha blitt “fortjeneste” og “12.”! Uttrykket er blant annet fra Matteus 20,6: “Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ’Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?”
– Ingen spesielle blundere.

Layout
+ Ganske så ryddig i en annonserik avis, men vi tilfører det lille ekstra med bilderekken på Nokas-dobbeltsiden. Rent, stringent og med det lille høydebildet som et elegant brudd.
– Ingen stor minus, men poenget i den gode artikkelen om somalisk ungdom (s. 11) forsvinner pga manglende stikktittel, i tillegg til at brevet som er omtalt ligger inne som en standard B-sak. Et kreativt layoutgrep her hadde gjort seg.

Fikk i dag denne e.posten:
En sterk oppfordring, særlig til fagforbund, STØTT SOKNDAL.

Til organisasjoner, fagforeninger, lag og foreninger

Vi aksepter ikke at ambulansetjensten blir tatt fra oss i Sokndal!

SUS ønsker å endre ambulansetilbudet i vår kommune fra 1. april 2010, og
at vi da blir dekket av Egersund. Fagforeninger, lag og foreninger,
næringslivet og innbyggere reagerer kraftig på at SUS vil fjerne
ambulansetilbudet slik at vi ikke føler trygghet i vårt nærmiljø og på
arbeidsplassene.

Det vil bli en markering utenfor Stavanger universitetssjukehus mandag 15
mars klokken 11.45 ved hovedinngangen.
Det har vært underskriftskampanje som vil bli overlevert sykehusdirektøren.

Det er oppsatt 2-3 busser som skal kjøre fra parkeringsplassen ved kirken
klokken 09.30, Hauge i dalane.

Vi håper på deres støtte!

Med vennlig hilsen

Sandbekk Grubearbeiderforening,
på vegne av innbyggere, lag og foreninger, næringslivet og fagforeninge

Alle som har anledning bør støtte dette!

Journalistikk
Litt mange lanserings- og hendelsessaker dagens blad.
+ Meget bra oppfølging på vår egen sak om rusbrakkene, denne gangen med ansiktene til naboene. Også saken om Ingebrigtsen som sponsor i Randaberg er god, som saker som nyanserer og balanserer (at han er blakk) alltid er. Oppslagssaken om porteføljeforvalter Bredesen har også mange plusser, minuset er at vi mangler mye av bakgrunnen hennes, som lett finnes på Google. Her burde vi vært enda mer personfokuserte.
– Bildet til Fitjars boklansering gir inntrykk av at det er Tom Hetland som har kommet med bok.

Språk
+ Ros til fotograf Vervik som viser stor fortellerkunst på kanten.
– Ikke noen spesielle blundere.

Layout
+ Dagens sportsseksjon er en oppvisning i rene og malstyrte sider.
– Tittelen på myksaken om våren som er kommet skal være myk. På førstesiden hadde vi nok nådd ‘helt bort’ ved å bruke versaler i MILLIARDER. Og satelittbildet av området på Vardeneset sier ikke mye, burde heller vært kart.

Kongsvinger tilbake i Tippeligaen er en sensasjon, sett i forhold til spillerstall og ressurser totalt i klubben. Med den minste stallen og det desidert laveste budsjettet (23 millioner), er det få som tror at det blir tippeligafotball på Gjemselund i 2011. Jeg tror heller ikke at Thomas Myhre og Mame Niang klarer å løfte Kongsvinger til en slik bragd. Men to og to har aldri vært fire i fotball. Blod, svette og hell kan rekke langt.

Det andre laget som «rykker tilbake til start» tror jeg blir Hønefoss. Til tross for at Ole Bjørn Sundgot, sønn av den gamle seriemesteren i Viking 1975, Otto Sundgot, har fått et helt nytt stopperpar i sterke Erik Hagen og Kristjan Örn Sigurdsson, tror jeg det blir for tynt til å overleve. Unge Sundgot har allerede gjort en trenerbragd ved å føre laget opp i eliten. Beholder de sin plass er det bare å bøye seg i støvet.

Jeg må innrømme at jeg har for vane å undervurdere Strømsgodset og Sandefjord. Likevel prøver jeg meg i år igjen: Jeg tror begge lagene vil slite for å overleve. Patrick Walker har fått heltestatus i Sandefjord etter to sesonger med resultater ingen forventet. Nå skal de prøve å følge opp fjorårets 8. plass i den tøffe «andresesongen». Tapet av målfarlige Erik Mjelde vil nok bli tungt. Det er vanskelig å se hvem som skal fylle på med 11 scoringer fra midtbanen i årets stall. Sandefjords forse er et tett forsvar. Alexander Gabrielsen har en nøkkelrolle i kampen for å overleve.

Spennende blir det også å se om Ronny Deila tør kjøre Krister Aunan inn på serielaget sitt. Madla-gutten har snust på høyrebacken i oppkjøringen. Trolig er det blåøyd å tro at Haugesund kan overraske i årets Tippeliga. Jeg tror det likevel. Blåøyd er jeg jo. Trygve Nygaard trodde nok ikke han skulle spille sin 220. kamp i eliteserien for FKH da han startet høstsesongen i fjor. Tro kan flytte fjell!

Det er en klassisk interessekonflikt som er under oppseiling ute på Vardeneset. Samfunnets behov for omsorgsboliger til trengende, denne gangen rusbefengte, satt opp mot naboers ønske om å bevare idyllen som den er. De samme naboene er ganske sikkert enige om det generelle behovet for slike kommunale rusboliger, men vil altså ikke ha dem i deres eget nabolag. Hvem vil vel det?

I et 15 punkter langt klageskrift til Stavanger kommune skriver beboere i området at de blant annet frykter økt omsetning og lettere tilgjengelighet av narkotika i nabolaget, og økt fare for smittsomme sykdommer i forbindelse med sprøytespisser og annet brukerutstyr. I det hele tatt bærer brevet preg av stor frykt for kommunens planer, og i helgen skrev over 300 personer under på et opprop mot rusboligene.

Det er ennå litt tidlig å ta stilling til om det er fornuftig å plassere disse boligene i det tiltenkte området. Det skyldes ikke minst manglende informasjon fra kommunens side. Jo da, det har vært sendt ut nabovarsel, og jo da, det har også vært holdt et møte der kommunen orienterte. Men det var først i går denne informasjonen ble løftet opp og ut der det hører hjemme, nemlig på et åpent møte med Tasta bydelsutvalg.

Det er derfor ikke vanskelig å være enig i beboernes innsigelser mot manglende informasjon i saken, og det kan se ut som om kommunen har hatt interesse av den fraværende oppmerksomheten. Hadde ikke Rogalands Avis tatt tak i problemstillingen mandag kunne det endt med et vedtak uten den nødvendige og viktige debatten ute i det offentlige rom først.

Jeg tror det skal mye til om ikke boligene blir plassert der de er tenkt. Ikke minst det midlertidige preget de får gjør at det blir lettere å få gjennomslag, enn om det er en grunnfast og varig institusjon som skal bygges.

Men før et slikt vedtak må vi ha en grundig og utfyllende debatt. Det er slik vi gjør det her i landet.

Er det greit at en kommune tjener penger på tomtesalg? Mange mener at kommunen kun skal holde seg til sine kjerneområder som å drive skole, eldreomsorg, teknisk drift osv osv. Det er jo tross alt en kommunal oppgave. Dette koster selvfølgelig penger, disse pengene må komme fra en plass. Statlige overføringer og skatteinntekter fra innbyggerne er det som i hovedsak trekker dette lasset.

Men det er en del andre muligheter for inntjening en kommune også kan ha, ett eksempel er regulering og oppkjøp av privat einedom for videresalg. Dette blir gjort over alt i de fleste kommunene. Det er en del argumeneter i mot dette som jeg har lyst å dvele ved! Det argumenteres for at kommunen ikke skal drive butikk med oppkjøp av privat grunn for videresalg, med fortjeneste. Da spør jeg! Hvorfor ikke?

Kommunen driver med forvaltning av boligstrukturen i de forskjellige deler av en kommune. De ser/vet når skoler har ledig plass, drifter infrastruktur både under og over bakken. Mao kommunen har kontroll på hva, hvor og når det bør bygges. Driften av disse deler av den kommunale drift koster selvflølgelig penger, og disse må tas fra en plass.
Da ser jeg ikke problem med at kommunen kan benytte seg av mulighetet til å tjene noen kroner på overtagelse, til en grei pris, og videresalg av områder og i tillegg ha fortjeneste.

Noen mener på død og liv at det er de private som skal drive med utbygging av boligområder i en kommune. På hvilket grunnlag er det slik at det absolutt må være det private næringsliv som skal “stikke av med” gevinsten av kommunal regulering og nødvendig boligbygging?

Man må ikke glemme at inntektene som en kommune får for videresalg av regulert område går til fellesskapet, til innbyggerene. Det kan vel ikke være noe i veien for at innbyggerene i en kommune skal få nyte godt av godt regulert boligbygging. Også økonomisk. Inntektene som en kommune får for videresalg av privat regulert areal brukes til infrastruktur, skole, barnehager, omsorgsboliger osv osv.

Jeg vil påstå at det er en udemokratisk måte å drive reguleringspolitikk på å la private ta fortjenesten på slike typer reguleringer av boligområder. Fellesskapet har også lov å tjene penger, ikke bare det private næringsliv.

Gunnar Hiim
Kommuestyrerep. Ap, Randaberg.

Jeg har kommet litt i forkant på kantene i det siste. Forrige uke var vi i Røldal, minsten og jeg. Nå sitter Grimnesen og jeg her i Jerez de la Frontera, i shorts, i golfbil, med køllene klare.

Leiligheten på Hordatun var helt konge. Å slippe å tenke på frokosten er ren luksus. Nå vet jeg hvordan Sonja og Harald har det … Vi fryktet at Grimnes jr. ville bli rammet av akutt hjemlengsel. Det slo heldigvis ikke til. Gutter i tenårene har ikke vondt av å venne seg til verden «der ute». Det hjalp nok på at Grimnesen lastet jeepen og dukket opp i gjestesengen den siste natten. Men jeg ser ikke bort fra at jr. hadde holdt ut helt på egen hånd. De er i ferd med å tørke vingene de to kanaljene, der de sitter og småskiter på reirkanten. Snart kaster de seg ut i det.

For min egen del ble det en rolig vinterferie, i hvert fall så lenge jeg var i Røldal. Ryggen kranglet litt i uken før vi dro til fjells, og jeg vurderte aldri å dra de vanlige triple salkovene med helskru. Faktisk lot jeg spesialutstyret stå igjen på Røkkebu uken før ryggen meldte seg inn i diskusjonen. Sannheten er at jeg valgte Nordthug foran Lund Svindal, eller Gjermund Eggen foran Håkon Mjøen … tog du an?

Men noen fine, små turer ble det også på meg. Ungene dro til med fire strake i trekket, og var så møre i kroppene den siste kvelden at de ble et enkelt bytte i Monopol. Den nærmest rituelle snøbadingen i bare boxere (ungene, ja) så vi heller ikke noe til den kvelden. De sovnet før de traff putene.

Det er bare rundt ti grader på morgenen her i Spanien, men nærmere tyve midt på dagen. Jadda, jeg lengter hjem …

Minsten har blitt en munnrapp, liten rakker (sikkert etter moren). På veien hjem fra Røldal så vi mange «Se-opp-for-hjort-skilt». Han saumfarte skogkantene ivrig. «Husker du hjorten vi så på Jelsa?», spurte han. «Ja … og damå», sa jeg. Ti tause. Så kom det: «Hjort e hjort, far!»

Gutter. Det var oss, forrige uke. Tenk deg å våkne uthvilt og yr hver eneste morgen i en hel uke, rusle bort til ferdig frokost med alt du kan drømme om, ferdig tilberedt. Golfbilene sto parkert, fulladet, like utenfor frokostsalen. Vannflaskene som fulgte med elbilene ble kjapt komplementert med et par, tre varianter av foredlet vare. Så var det bare å kjøre til første teested, to hundre meter fra leilighetene. Livet er godt!

Etter å ha ligget i golfdvale siden et par uker før jul, var spenningen høy innad i laget. Det er Grimnesens gutter jeg turnerer med, som et slags sjette hjul på vognen. Kanskje er det et slags avansement? I fjor startet jeg som åttende hjul på doningen. Ville svingen sitte etter 12 kalde ukers hvile? Det gikk forbausende bra. Riktignok feide ikke Grimnesen og jeg feltet av banen dette året, slik som i fjor. Men vi holdt liv i håpet om å få navnet på statuetten helt til siste dag. Da ble vi grundig satt på plass. Min eneste trøst er at Grimnesen endte på plassen bak, og at han (som vanlig) ble et enkelt bytte i match.

På avreisedagen, lørdag, hadde vi booket tid på lykkebanen til Tage, San Roque, et par mil fra Gibraltar. Regnet sto ned. Det var så ille at vi måtte finne oss et parkeringshus for å lunsje. Regnet varte hele dagen. Golf på ærverdige San Roque ble byttet ut med apekattene i festningsberget i Gibraltar. Men det ble en tvilsom kulturøvelse. Etter å ha truffet den spanske versjonen av en sint Martin Schanche, som bussjåfør i fjellsidene av Puerto Rico, i januar, sitter frykten for kjøring langs smale fjellskrenter dypt og inderlig i ryggmargen.

Grimnesen var en omsorgsfull sjåfør. Likevel kaldsvettet jeg der vi sikksakket oss opp mot kanonstillingene … og apene. Ja, i motsetning til enkelte av de andre valgte jeg fryktløst å late vannet i skogkanten – selv om blåballete hannaper lusket rundt meg. Nedturen med bil la beslag på all redsel. Tenk at jeg skulle bli så pysete …

Stemningen var nesten som på bedehuset til pinsevennene i Solakrossen, på 1960-tallet, da sportsgeneral Østenstad annonserte at Rune A. Jarstein hadde signert for fire år i Viking-drakten. Da Østen litt senere bekreftet at Erik «Nevi» Nevland hadde bestemt seg for å avslutte sin karriere med to og en halv sesong i mørkeblått, begynte et par av blodfansen å tale i tunger nede i salen. «Jeg tror du må få tak i en elektriker», svarte Hareide lettere rystet på ett av spørsmålene han ikke fikk tak i. Det var snakk om et Åge-utsagn fra tidligere i sesongen om at det ikke var så enkelt «å skru av og på» etter behov.

Humøret var upåklagelig, både i salen og på podiet. Det er tydelig at akkurat disse to signeringene varmer godt. Ja, selv da sportsleder Stig Nilssen i Aftenbladet målbandt Østenstad med en ytterst fersk oppdatering om hva Fulhams manager Roy Hodgson mente om Vikings muligheter til å hente Fredrik Stoor til høyrebacken, tok det nye radarparet Egil Johan og Åge Fridtjof det hele med et smil. Jo, det lover godt. Nå trenger de bare resultater. Alt det andre ser ut til å være på plass …

Kanskje var det litt ufint av Egil Østenstad å formulere seg slik om jakten på en ny høyreback: «Ja, vi jakter en back, en god back!» Jeg vet at han ikke mente det slik, men faktum er at veldig mange på tribunene mener at Håkon Skogseid er for svak offensiv til å være den backen Viking trenger – om de har ambisjoner helt i toppen. Og det har de jo.

Skogseid har skuffet framover på banen. Men han har fart, fysikk og ståpåvilje. Kanskje kan Hareide få ham til å curle pasningene litt mer i 2010? Landu Landu er fortsatt for mye kandu kandu. Du kan, Christian!

Den daglige og offentlige evalueringen er tilbake etter en kort pause. Fra nå av blir evalueringene mer kortfattede – til glede for jury og eventuelle lesere.

Litt om kategoriene, som overtar for side til side-vurderingen. ”Journalistikk” er den største posten. Her inngår vurderinger som nyhetsverdi, kildearbeid, etiske vurderinger, vinklinger og foto. Språk er redskapet vårt og sløvheter vil bli påtalt her. I layout-kategorien vil vi trekke fram de gode (og av og til dårlige) valgene.

JOURNALISTIKK
+ Vi har en solid utbygd og egennyhet om rusbrakker på Tasta (side 4 og 5). Slike saker er alltid ømtålige i et nabolag, men vi er nøkterne og har dekket opp alle nødvendige kilder. På side 8 har vi en forbilledlig tabloidvinklet 8. mars-artikkel med tydelig tittel. Kalvig-søstrene var markeringens mest kjente fjes, og vi har en perfekt inngang til stoffet.
+ Vi er flinke til å fange opp mikronyhetene i bydelene, så også i dag der vi tar for oss vikingbåtmiljøet på Hundvåg. Skarpt gjort av fotografen som bruker dybdeskarphet på en stilig måte.
- Rusbrakke-rigget er ansiktsløst. Ingen i nabolaget ville ta belastningen med å bli fotografert, men vi prøver igjen!
- I og for seg er artiklene på side 10 og 11 om sykehjem både greie og aktuelle, men vi bør redigere strammere og gjerne kjøre dem i en felles kolumnetittel. Merk også at Sparekassen sykehjem på Storhaug mangler i oversikten.

SPRÅK
+ Dagens språkblomst er dyrket fram på sporten: ”Landu Landu er fortsatt for mye kandu kandu.”
- Noen tastefeil for mye (s. 7, ”Langland”) og gjentakelser.”Disse” går igjen fire ganger i hovedteksten, og bidrar til både monotoni og distansering (”disse menneskene”). Da og når må repeteres på side 15: ”Når ting tok slutt i byggebransjen…” Vi skriver ”da”. Unngå også fyllord som ”Så jeg oppfordrer…”

LAYOUT
+ Artig Nevland-henvisning med ”ut av siden”-effekt. På pulsen sørger vi for å løfte Ugå-presentasjonen med en god bildestolpe.
- De to sykehjemssakene på side 10+11 ser ut til å være ”kastet på”. Bare unntaksvis skal vi ha nyhetssider uten notisloft.
- Printene må sjekkes bedre. Det er ikke bra at de to halvfete avsnittene på bydelsreportasjen står uten ordmellomrom.

Sterk nyhetsavis med spenstige layoutgrep. I det hele tatt en brillefin avisdag.

FRONTEN: Vi var først med siktelsene i Tomasz-saken, og lar naturligvis dagens store krimsak dominere fronten fra bunn til topp. Stolpen er enkel, ren og med festpreget dypetsing på Sally.

DAGENS PRESTASJONER: For første gang må juryen dele ut to priser. Oppslagssaken om siktelsene og evalueringen av Viking fortjener hver for seg ros. Stor journalistisk og grafisk innsats.

KVINNERATIO: 32 avbildede kvinner vs 80 menn = 2,5 (1,0 = likestilt).

Side 4, taxi: Vi fortsetter å være det nødvendige steget foran på taxikrisen. Vinklingen på den profilerte drosjeeieren er veldig god, og vi slipper å være møterefererende fra næringens møte med samferdselssjefen. Ett element for mye fører til en merkelig tittel. Ved å hive ut b-bildet hadde vi fått plass til en A-sakstittel, som er å foretrekke i A-saker.

Side 5, flonså: Her tas det også et godt steg. Vi har fellesnyheten om vaksinemangel i Stavanger liggende som B-sak, mens egennyheten om operasjonsstans er hovedsaken. Slik skal det gjøres!

Side 6 og 7, Torget: Torghandlernes skjebne har vært vel omtalt, men få har brydd seg med selgere av andre produkter enn frukt og grønt. God reportasje om de andre torghandlerne på en komplisert dobbelside.

Side 8 og 9, siktelsene: Nitid jobbing siden i fjor sommer ga oss et kilde- og kunnskapsmessig forsprang, som førte til at vi var først ute med siktelsene mot Tomasz’ kamerater. Erfaringene våre fra tidligere forsvinningssaker tilsier at vi ikke slipper taket – noe vi får igjen for nyhetsmessig.

Side 10 og 11, kamp om studentene: Gjennomtenkt vri der vi både ivaretar Stavanger-aspektet og får fram flyten av arbeidskraft over kommunegrensene. Tydelig vinklet på Fiona og Marta, men det holder med én fotografkreditering selv om bildet er godt.

NÆRINGSLIV: Trykket holdes oppe enda en dag i ukens gode rosasak om Stavanger som aktuell vindmølleprodusent.

SPORTEN: Viking-evalueringen er ellevill både i form og innhold. Ca én gang i året kan vi gjøre stunt som på dagens cover, og stuntet følges opp med en sprelsk dobbeltside (men husk at fotomontasjer skal markeres som fotomontasjer og kreditering). Innholdsmessig kan vi skrive saken som vi gjør ut fra daglige observasjoner og samtaler med miljøet – som gir bakgrunn så det holder for egne meninger. Innvendingene er også godt eksemplifisert (fx om formasjoner og sammenlikninger med tidligere trenere), og sidene kan legges ved som vedlegg til psykolog Jåttens analyse.

PULSEN: Kjekk Sally-sak, men vi må følge opp frontens send din hilsen-variant med vignett inn også. Kulturbyfondsidene er usedvanlig grundige og er i tillegg godt bildebelagt, men vi bør begrense elementene for å unngå å ta for mye av bildet. Undersakene kunne med fordel ha vært kortet ned og kjørt uten bilder.

BYDEL: Fin reportasje fra den nye biblå på Madla, men det opplagte spørsmålet om hvordan det er å ha et bibliotek i et kjøpesenter, står ubesvart. Skrivemessig har reportasjen behov for mye desking. Her er det anglisismer (sjakkspill moro) i bøtter og spann.

Hyperaktuell og tung tabloidsak løfter dagens organ.

FRONTEN: En dramatisk og menneskelig historie, fjesene er kjente og vi har ikke minst nyheten om at helsevesenet omsider ser ut til å ta fedme såpass alvorlig at det skal startes operasjoner i Stavanger fra høsten. På toppen kunne vi gått mer rett på sak. Dårlig hygiene kunne vært stikkerpoeng, og ”stengte tre steder” hovedtittel. Bildet av en relativt ukjent person sier lite, bilder av de aktuelle stedene hadde vært mer informativt.

DAGENS PRESTASJON:

KVINNERATIO: 27 avbildede kvinner vs. 55 menn = 2,0.

Side 4 og 5, pøbler: Grei oppfølger på Eddis pøbelprosjekt, men litt i overkant stort oppslått arkivbilde (her har juryen naturligvis full forståelse for sammenhengen mange sider og få folk nå i siste del av ferien). Detalj: Få gjerne med innledningsvis at det er kroner Eidsvåg mottar.

Side 6 og 7: Allerede omtalt. Denne delen av juryen faller lett for ordspilltitler, selv om vi skal bruke den slags med nennsomhet i saker som dette. Kilogram er som kjent den korrekte betegnelsen når vi omtaler kroppsvekt, men på folkemunne går det helt greit med kilo. Uttrykket i ”ellevte – eller var det tolvte – time” vekker som vanlig ordskifte. Hvordan feilen med ”tolvte time" oppsto, vites ikke, men ellevte time er det korrekte. Ellevte time er et uttrykk som betyr å være nesten for sen, men likevel tidsnok. Det stammer fra en av Jesu lignelser (Arbeiderne i vingården, Matt 20, 1–16). I denne fortellingen får arbeiderne som ble leid i ellevte time (regnet i forhold til en arbeidsdag på tolv timer), like mye i lønn som dem som arbeidet full dag. Kilde: Store Norske.

Side 8 og 9, avholdsrørsla: De to store avholdsselskapene har møter i vår region – mye på grunn av 150-årsjubileet for Asbjørn Kloster. Den ikke ukjente ekspresten Harald Johnsen er vår inngang til stoffet – og med tanke på at Abid Raja dominerte nettet i går – er vurderingen korrekt. Johnsen er lokal og en kjent mann i Stavanger. Det som savnes er den historiske linken til Stavanger som avholdsbevegelsens vugge.

Side 10 og 11, Mattilsynet: Her kunne vi gjerne ha gått mer rett på sak ved å bruke stenge-poenget i stedet for det vesentlig mildere ”påpakning”. Ellers godt gjennomført i alle ledd. Dokumentasjonen er klar (Mattilsynets rapport) og presentasjonen tydelig.

Side 12, gifteboom: Grei bryllupskuriosa, men bildemessig nokså intetsigende. Ideelt sett burde vi ha gjort en avtale med et gifteklart par.

NÆRINGSLIV: Vi følger opp letesakene som har dominert de rosa sidene de siste dagene – gode eksempler på at vi setter dagsorden. Oppfølgeren følger opp med flere av de såkalte myggselskapene i Stavanger – og det er som tidligere nevnt disse vi skal ha såkalt fokus på.

BYDEL: Vier er som kjent i Hommersåk bydel (hvis de har bydeler i Sandnes) og med andre ord utenriks, men Viers status blant generasjoner med Stavanger-unger og vinklingen på Eiganes-jenter, gjør dette til en god bydelssak.

SPORTEN: God kontroll på Viking, Oilers etc – som begge preges av innhenting av nye spillere. På side 24 må vi unngå at titler som ”går for pallplass” ekspanderes så ekstremt.

PULSEN: Riktig god og informativ sak om prisbelønt Stavanger-dokumentar. Klassisk eksempel på en sak vi gjør godt fordi vi besitter haugevis av erfaring og kompetanse på området.